Dyrebeskyttelsen Norge Bodø Ørkenrotte

Ørkenrotta er nysgjerrige og aktive dyr, som trenger store bur til å både klatre og grave sammen med flere andre ørkenrotter. Det er et dyr som alltid må ha andre artsvenner å bo med og vil aldri trives alene, uansett hvor mye du sosialiserer med den.

De kan likevel lett bli tamme rundt menneskene sine, men det betyr ikke at de liker å bli holdt eller kost med, slik som tam-rotta.

Det beste du kan gjøre er å sitte på gulvet og la den få komme til deg på eget initiativ. De skal ikke løftes høyt, og aldri etter halen! Å gi den noe godt den liker å spise fra hånden din, kan være en fin måte å få den til å komme til deg og bygge sin tillit til deg. Du kan også legge hånden din forsiktig ned i buret og la den få lukte og bli kjent med deg.

Plass

Ørkenrotter er dyr som graver store underganger og tunneler. Bunnmaterialet bør være et tykt lag av støvfritt smådyrstrø som er egnet for graving.

Det finnes flere egnede strøtyper å få kjøpt og du må lese deg opp på hva som kan brukes. De trenger altså stor plass! Et godt alternativ på bur er å gå til innkjøp av akvariet på minst 75 liter. Men de må også ha minimum 40 cm fri høyde fra bunnlag til topp med plass til klatreobjekter, grener, rør, trekasser og sovehus. Unngå ting av plast.

Ørkenrottene trenger også tilgang på fiberrikt materiale som høy, revet papir eller treull til bygge- og redemateriale. I tillegg må ørkenrotter ha et sandbad tilgjengelig. Dette hjelper til å holde pelsen i ren.

Ørkenrotter lukter lite og bur rengjøring behøver ikke skje like ofte som hos andre gnagere. Dette skyldes at de er ørkendyr som drikker lite vann. Avføringen er hard og tørr, og de skiller bare ut noen få dråper urin hver dag. Men når du rengjør buret er det lurt å la litt av det gamle redemateriale ligge igjen, slik at de kan kjenne sine egne lukter.

Selve buret må stå på et lyst og åpent sted i romtemperatur. Det er viktig at det ikke står i trekk. Det samme gjelder gulvtrekk.

Buret bør heller ikke stå i direkte sollys eller for nær varmeovner.

Siden ørkenrottene har så god og følsom hørsel, er det ikke heldig at buret er i nærheten av TV, datamaskiner eller musikkanlegg.

Dette er aktive dyr som også har behov for daglig utforsking utenfor buret.

Innredning

• Dorullkjerner eller andre papprør er godt egnet som ganger og tunneler. Det må skiftes når de blir tilgriset.
• Røtter og små stubber egner seg også godt i buret. De trenger ting å gnage på for å kvesse tennene sine.
• Egnet slikkestein som inneholder mineraler og sporstoffer.
• Sandbad. F.eks. chincillasand.
• Dypt bunn som kan fylles med grave-materiale.
• Drikkeflaske med rent og ferskt vann. Selv om det er ørkendyr som drikker lite vann, må de likevel alltid ha tilgang på det.
• En stor stein kan hjelpe til med å gi struktur til gangene ørkenrottene graver. Steinen kan samtidig hjelpe med å slipe ned klørne.

Sykdommer

• Svulster er dessverre ganske vanlige hos ørkenrotter.
• Talgkjertel betennelse. Det hender at de store talgkjertlene under magen til ørkenrotten får en infeksjon og blir hovne og betente som må behandles.
• Parasitter. Hvis ørkenrotten begynner å miste pels på halen eller andre steder på kroppen bør du gå til veterinær for å sjekke om den har parasitter i pelsen. Hvis dette ikke er tilfelle kan årsaken være at den er frustrert fordi den kjeder seg eller mistrives av annen grunn og derfor napper pelsen av seg selv
• Tannproblemer Som hos andre små gnagere, vokser tennene hele livet og må slipes ned. Dette kan skyldes misdannelser i munnhulen, men vanligvis er årsaken at dyret ikke har nok egnede ting å gnage på.
• Forkjølelse kan skyldes at dyret har vært utsatt for trekk eller at det er smittet av streptokokkbakterier fra mennesker.
• Diaré hos ørkenrotter er ofte et resultat av dårlig og mangelfull fôring
• Rød nese: Hvis din ørkenrotte begynner å få rød nese og klør seg en del på den, kan det være at den er allergisk for et eller annet i buret.

Fôring

Ørkenrotter er naturlig tilpasset et tørt miljø og dermed også tørr føde. Unngå derfor å fôre med grønt og frukt med høyt vanninnhold. Gi fôrblanding som er tilpasset arten. I tillegg bør de regelmessig få høy, som dekker behovet for fiber i kosten.

Fra naturen kan det brukes mange ville planter som f.eks. løvetann og kløver, men husk å tørke grønnfôret først. Man kan også gi de litt insekter (f.eks. melorm, gresshoppe) Dette er fine proteinkilder. Å gi insekter stimulerer i tillegg ørkenrotten, da den må lete og jakte på dem.

Som tilleggsfôr kan ørkenrottene få forskjellige ting fra husholdningen, men man må alltid være sikker på at det man gir er trygt for dyret å spise.

Solsikkefrø, rosiner og annet sukkerholdig bør kun gis som godbit i små mengder, da ørkenrotta lett kan bli overvektig.

Det er også viktig at du plukker vekk gammel mat som de ofte kan gjemme og lagre nede i tunnelene sine, slik at ingenting blir liggende å forråtne. Dette kan gjøre ørkenrottene syke.

Øvrig

Ørkenrotta er ca 20-23cm lang og den hårete halen utgjør omtrent halvparten av den totale kroppslengden. Halen er en god balansestang og støtte for den når den hopper rundt og står på bakbeina sine. De blir som regel rundt 3-7 år gamle i fangenskap. En ørkenrotte som mistrives, kan begynne å bite av seg pelsen.

Det er viktig at du har både daglig tid og interesse for ørkenrottene, alle de årene de lever.

Kilder: Mattilsynet.no, dyreklinikk.no, dyrenesbeskyttelse.dk