Bonnie
Hei, mitt navn er Bonnie. Jeg kom inn til Dyrebeskyttelsen i april med mine tre små kattunger. Det var veldig skummelt i starten, da jeg var redd for at noen skulle gjøre noe mot barna mine, men allerede dagen etter jeg kom i mitt fosterhjem fikk fosterforeldrene mine lov til å kose på meg. Mennesker er jo egentlig veldig kjekke å ha, for da kan man få kos og oppmerksomhet, noe jeg elsker. Jeg liker godt å møte dem når de kommer inn døra, og å kose i sofaen eller å følge etter dem hvor de går i hjemmet. En ting som fosterforeldrene mine sier at er så spesielt med meg, er at jeg prater veldig mye, men det gjør jo de og?
Jeg hadde lang pels med fine markeringer når jeg kom inn, men denne måtte klippes bort på grunn av helt tovet pels. Når dyrlegen klippet pelsen min malte jeg og koste meg, siden det var godt å få bort luggingen. Dyrlegen sa og at hun trodde jeg var rundt 2 år, siden jeg hadde så fine tenner. Nå vokser pelsen min ut igjen, og fargene mine er på vei tilbake.
Jeg savner veldig det å være ute, og hadde stortrivdes et sted der jeg fikk ferdes ute igjen. Har du kanskje plass til en som meg, og vil komme å besøke meg?