Dyrebeskyttelsen Norge Bodø 10 år!

10 år!

18.08.2011 ble vi «født» hos Brønnøysundregistrene. Den spede begynnelse var et faktum. Det var noen forsøk før denne datoen, men å etablere en seriøs frivillig aktør innen dyrevelferd er ikke enkelt. Som en del av Dyrebeskyttelsen Norge er det både forutsetninger og hjelp å få. Rammene for lokalavdelingene er satt i vedtekter, og med en felles etisk plattform. Lokalavdelingene er økonomisk selvstendige enheter og må sørge for sin egen drift. Ressurser i form av fosterhjem og penger hadde all prioritet de første årene.

Som helt fersk avdeling var det plutselig noen som hadde fokus på familiedyrs velferd i Bodø. En holdningsendring var i emning.

Dette er Maud. Hun er den første katten som ble adoptert fra oss. Hun lever som en den dronningen hun er i sitt for-alltid-hjem.

Eierløse katter har alltid vært de dyrene vi har brukt det meste av ressursene på. Men å bli eier av et stadig økende antall katter koster penger. De første årene var en vanskelig tid. Det krever mye å både drive aktivt arbeid for dyrene, og å tjene inn penger til veterinærregningene. Flere ganger måtte det settes inntaksstopp for dyr og tiden måtte brukes på inntektsarbeid.

Vi har tatt hånd om hunder fra valpefabrikker og dyr fra konkursbo. Vårt etter hvert svært store og kjente loppemarked startet i det små. Knappe 10.000,- i inntekt, kjærkomne penger i aller høyeste grad. Vårt første loppemarked ble arrangert våren 2014 og hadde kanskje 100-150 besøkende. Etter hvert har loppemarkedet voks til en av byens store familiedager. 4-6000 mennesker er nå innom for å få seg møsbrømlefse, jakte på loppeskatter og slå av en prat med kjentfolk. Vi er ekstremt stolte av at vi klarer å gjennomføre et slik arrangement, og ekstremt slitne to helger i året.

Vårt aller første loppemarked på Alstad våren 2014.

Korona har imidlertid medført en ufrivillig (men litt velfortjent) pause. I 2019 hadde vi to loppemarked, brukt ca 1600 dugnadstimer og beløpet ble sekssifret.

Fire ganger ganger har vi måtte avlyse loppemarkedet i Mørkvedhallen. Bildet er av et av våre siste loppemarked.

Sakte, men sikkert har avdelingen vokst seg sterk. Vi har jobbet ekstremt systematisk med kattekolonier i tett samarbeid med Mattilsyn. Vi har anmeldt og fått en dom lokalt som har vært med å sette presedens for andre brudd på dyrevelferdsloven. Det er en tung kamp å ta, for enda er det slik at de fleste saker henlegges uten videre undersøkelser. Det er enda et stykke igjen før dyrenes rettsvern faktisk betyr noe.

Fire kattunger funnet inne i glavaen på Værøy.

Vi har gradvis blitt en ganske stor lokalavdeling og brukt mye tid på internt organisasjonsarbeid. Vi skal vite hva vi gjør for selv om dyr er fokuset vårt, er vi vel så mye engasjert i ulike menneskelige skjebner. Integriteten skal ivaretas alle veier. Rutiner må etableres og øves på slik at vi oppfattes som en seriøs aktør. Dette tar sin tid å etablere når ingen får lønn for strevet, men vi har kommet oss langt!

I dag utgjør vi ca 100 stykker med styret, driftsgrupper, frivillige og fosterhjem. Vi har fått en stor hærskare av venner i Bodø og omegn som bidrar, enten som medlemmer og/eller hjelper oss med donasjoner. Grasrotandelen er til uvurderlig hjelp!

I 2021 har vi for første gang testet ut en virkelig barneklubb. Dyredetektiv helt på ordentlig. Tilbudet var en nasjonal pilot over 6 søndager sommeren 2021. Barn mellom 6 og 10 år har møttes, laget fuglekasser, sett på innsekter, lært litt om dyr og lært litt om Dyrebeskyttelsen Norge og hva det er å være frivillig. Vi håper vi klarer å få dette inn som et fast arrangement i en eller annen form. Barn og unge er vår viktigste ressurs.

Her er vi full gang med å dekorere skogen med fargerike fuglekasser.

Vi er en del av en nasjonal organisasjon. Det er ikke alle av våre fanesaker som er like populære. Vi har opplevd å miste medlemmer på bakgrunn av kampanjen «Ærlig talt», som tar for seg uetisk avl. Tap av sau på beite er også en sak som ikke alle er like enige i. Vår oppgave på nasjonalt nivå er å belyse og skape bevissthet rundt forhold ikke alle er like klar over. Som lokalavdeling er vi avhengig av frivillige som vil kjempe for våre saker, og det er alltid plass til nye frivillige som kanskje ikke er såå stor tilhenger av katt, men heller vil holde på med andre ting. Vi klapper oss selv på skuldra for god innsats disse 10 årene, og går videre på de neste 10, hvem vet hva de vil bringe?