Dyrebeskyttelsen Norge Bodø Røst – et lite glimt fra innsiden
I tre dager fra torsdag til søndag, første helgen i september dro vi 10 damer fra Bodø til Røst. Mange av oss har vært der før i samme ærend, men ikke alle. For noen av oss ble denne turen første møte med øya og alle kattene. Denne helgen ble det beste alternativet siden vi ønsket så mye tid som mulig. Veterinær hadde fri fra sin ordinære jobb, og flere av oss hadde tatt ut feriedager.
Turen har vært planlagt i noen uker. Vi har hatt møter og delegert oppgaver som må løses i forkant. Noen må mobilisere fosterhjem til kattene som blir med tilbake, noen må ha oversikt over feller, små bur, store bur, pledd, biler osv osv. Booking av ferge og overnatting må også på plass. Hvor kattene er på øya vet vi fra tidligere. Så var alt ombord på båten. Fire timer med venting i trivelig selskap går jo fint!
Oppdraget startet allerede samme kveld. Ut i høstmørket med feller, lommelykt og en plan. Med så mange katter blir det raskt fangst. De voksne kattene som er født ute har blitt forvillet. De vil aldri tilpasse seg et liv inne med mennesker på en dyrevelferdmessig god måte. Det beste vi kan gjøre er å avlive disse. De slipper skader, sykdom, sult, forfrysninger osv. Men alle unge katter har en sjanse!
Vi går med friskt mot og håv.
Fra torsdag kveld og hele helgen hadde vi rommene fulle av katter som skulle bli med hjem. De fikk bo på hybel i hundebur. Samtidig starter prosessen med å bli trygg på mennesker. Vi fant også noen små som måtte ha morsmelkerstatning på flaske, og det krever sitt når de skal ha mat syv ganger i døgnet og hjelp til tissing og bæsjing. De som står på hybel skal også tas vare på. Mat, kos om de tør, lek. Gjøre rent i kasse osv. Vi hadde til slutt 17 katter som krevde sitt!
Noen søte små i en låve. De har ennå ikke åpnet øynene.
To skeptiske som ikke vet at de snart skal få et bedre liv.
Vi fordeler de ulike lokasjonene oss i mellom. Veterinær har fått eget lokale for sitt arbeid. Vi møtte mange innbyggere som ønsket oss velkommen, og som er frustrerte over at situasjonen er som den er. De vil ikke ha det slik, men makter ikke gjøre noe alene. For oss er dette hardt arbeid i flere dager. Det kjøres imponerende mange kilometer på en liten øy. Vi fikk også hjelp i områder der kattene forsvant så snart vi var i området. Fellene må passer på kontinuerlig, og da vare det fint å ha lokalkjente.
En luring som følger med på trygg avstand.
Vi skal også ha mat, og bare det kan by på sine utfordringer med ulike preferanser. Ei lita øl blir det også tid til med kattunger på fanget. Vi har det trivelig i all elendigheten, og må ha fokus på alle de vi faktisk kan tilby et godt liv. Det er ikke vår skyld at kattene lever det livet de gjør.
Når vi kom tilbake natt til mandag sto flere fosterhjem klare på kaia og tok imot sitt nye fosterbarn. Mat, utstyr og alt de trenger var klart. Effektivt og nydelig innsats fra alle involverte. Vi kunne omsider sove en god natts søvn.
Her er de heldige kattene som fikk bli med oss hjem til Bodø:
