Dyrebeskyttelsen Norge Bodø Kornsnok
Dyrebeskyttelsen Norge sin etiske plattform omfavner også reptiler og amfibier. Disse hobbydyrene skal behandles med respekt og korrekt kunnskap, på lik linje med mer kjente husdyr. Her er en artikkel om lille Lui, skrevet av Sandra Solberg Johnsen. Artikkelen er godkjent av Norsk Herpetologisk Forening.
Jeg har en liten kornsnok på 1 år. Han heter Louis Vuitton, også kalt Lui. Han er ca. 45 cm lang og bor i et stort og fint terrarium der han har flere gjemmesteder, klatremuligheter, falske planter og en stor vannskål, hvor han kan drikke og bade som han vil. Han er en veldig nysgjerrig og matglad liten kar. Han klatrer rundt og ser ut til å kose seg veldig her hos oss. For meg er slangen min også en form for terapi. Jeg kan sette meg ned å bare studere hvordan han «slanger» seg rundt. Når jeg holder han er det kun han som er i mitt fokus og alt annet blir glemt en liten stund. Som en liten pause fra hverdagens stress og problemer.
Som slangeeier, syntes jeg det er veldig trist å lese nærmest daglig flere negative kommentarerrundt på sosiale media om slanger og reptiler. Veldig mange holder avstand fordi de syntes disse dyrene er enten ekle eller stygge, noen er også redd, som er helt greit og forståelig. Men hvorfor skal man være spydig mot andres dyr? Hvorfor spre negativitet rundt en annens hobby?
Veldig mange legger ut bilder av sine kjæledyr. Om det er katter, hunder eller små gnagere. Noe som er helt akseptabelt. Om jeg derimot da legger ut et fint bilde av min slange, er det plutselig ikke akseptabelt lenger. Da kommer det ofte kommentarer som «æsj» og «disse dyrene skulle aldri vært lovlige» eller «ikke legg ut slike bilder her, mange er redd» og «legg ved en advarsel om slange og heller legg ut bilde i kommentarfeltet». Da begynner jeg å lure på om vi er kommet til en tid der vi må legge ut «advarsel» på alle dyr? Veldig mange er redd hunder og katter også.
Jeg har også lest at «slanger ikke har det bra i fangenskap» og at «det er dyremishandling å putte en slange i et bur». Hvor kommer det fra?
Jeg tror ikke det hadde vært særlig populært om det kom like stygge og negative kommentarer på et bilde av en hund, som «æsj, den var stygg» og «stakkars hund, skulle aldri vært lovlig» eller den klassiske «disse dyrene finnes ikke i norsk fauna, så de har ingenting i Norge å gjøre». For la oss ikke glemme at alle kjæledyrene våre har en gang vært villdyr. Hunder, katter, gnagere og eksotiske akvariefisker har blitt avlet opp til forskjellige raser, størrelser og farger for oss mennesker. Så hvorfor er det annerledes med reptiler?
Mye av redselen og aggresjonen folk har rundt reptilhold, tror jeg ofte kommer av mangel på kunnskap. Veldig mange er heldigvis bare nysgjerrig, men vi har dessverre også de personene som går til angrep, noe som er utrolig trist, da vi gjerne bare vil dele et bilde av dyret vi er stolte av.
Så kommer vi til mating av slangen. Her er det temaet som de aller fleste går til angrep rundt. Det er ikke lovlig å fôre slangen med levende fôr i Norge. Av flere veldig gode grunner. Den mest åpenbare er jo selvfølgelig at det ikke er humant på noen som helst måte for gnageren. Man utsetter gnageren for stress og en smertefull død. Den andre er at det faktisk kan være skadelig for slangen også. En mus eller rotte vil forsvare seg selv, og da kan den bite eller klore slangen meget stygt, noe som fort kan føre til infeksjoner og i verste fall død. Jeg kan ikke se en eneste positiv grunn til å fôre levende til slangen, verken for slangen eller gnageren i det hele tatt. Nå får man tak i slangemat i de aller fleste, om ikke alle, dyrebutikkene i Norge, som er avlivet humant før de ankommer butikkene. Dette tror og håper jeg kan hjelpe til med at dyremishandlingen av smådyr til slangemat kan reduseres med tid.
Selv om jeg har slange, betyr ikke det at jeg ikke bryr meg om pelsdyr. Tvert imot. Jeg har selv både hund og katt. Jeg jobber også med små og store gnagere til vanlig, og bryr meg om dem på lik linje med alle andre dyr. Jeg har et like stort hjerte for dyr med pels – som de uten pels. Å det vil jeg tørre å påstå gjelder de aller fleste reptilholdere i Norge.
Kornsnok er en slangeart i snok-familien (Colubridae) og er en kvelerslange, den er ikke giftig. Ingen av de lovlige slangene i Norge er giftige eller farlige for mennesker på noen måte. Kornsnoken kan bli mellom 120 – 200cm og rundt 20 år i fangenskap. Dette er en relativt liten slange og er veldig enkel i hold. Den har et rolig temperament og tåler litt «nybegynnerfeil», derfor er det en fin start slange. Disse slangene lever mest på bakken, men er supre klatrere.
Det man bør tenke på før man skaffer seg slange, er at dette er dyr som gjerne lever 20 år, så det er et ansvar man skal ha en god stund. Det er ikke et kjæledyr eller «kosedyr», men et hobbydyr – som vil si at du ikke trenger eller bør håndtere slangen hele tiden. Er mange forskjellige meninger om hvor ofte man kan håndtere slangen sin, men jeg personlig håndterer min kornsnok ca. en-to ganger i uken, å det har gått veldig fint. Man bør også være sikker på at man har nok kunnskap om dyret før man anskaffer seg det. Det vil alltid komme spørsmål underveis, også etter man har skaffe seg dyret, men er viktig å ha lest seg godt opp – og gjerne mer – før man går til innkjøp.
Terrariet bør være klart og du må vite hvilken temperatur og luftfuktighet kornsnoken skal ha. Den må ha flere gjemmesteder og klatremuligheter. Den skal ha en kald side på rundt 24-25 grader og en varm side på 30-31 grader. Luftfuktigheten bør ligge på rundt 50%. Oppsettet av terrariet varierer ettersom hvilken slangeart man velger.
Man finner informasjon om artene som er lovlige på www.herpetologisk.org under faktaark.