Pinnsvin

Pinnsvin er en stadig mer sett gjest i våre hager her i nord. I tillegg til å holde snegler og andre skadelige insekter unna blomster og åker, er de gode forvaltere av nedfallsfrukt og døde dyr de måtte komme over. Pinnsvin er med andre ord altetende, men tåler ikke melk. Tarmsystemet er ikke laget for å takle laktose. Hunde-og kattemat i alle former, «norsk» frukt og ukrydret fisk/kjøtt funker fint som mat.

Pinnsvinet er helt ufarlig for mennesker, og kan slå seg til ro i din hage om du legger til rette for det. Bestanden i Norge er bærekraftig, men har hatt en nedgang siden 1970-tallet. Dette er også geografisk betinget, da pinnsvin foretrekker fuktig kystklima, løvskog, dyrket mark og hager. De lever ikke på fjellet og vandrer ikke langt. Hager og parker er perfekte habitat for pinnsvin, men her er også noen menneskeskapte farer. Pinnsvin er nattaktive dyr og tilbringer dagen med å sove. Dette gjør de i hauger av kvist og blader og gjerne inni St. hans bålet eller komposthaugen. Du bør derfor vente med vårryddingen i hagen til det ikke er fare for nattefrost, og vente til det er kveld før man fyrer opp bål av det som kan være noens hus.

Et friskt pinnsvin titter gjerne fram mellom 18-20 på ettermiddager og pusker med sitt gjennom natten. De har klare øyne og en normalt fuktig nese. Ser du et som puffer og lager små bjeff er det enten en beskjed om å ligge unna, eller så er det en hann som forsøker å gjøre inntrykk på en frøken i nærheten. Piggene består av keratin, som er det samme som vårt hår. For å skille individene i hagen fra hverandre kan du merke de med ulike farger neglelakk på et par pigger.

Pinnsvin er dessverre utsatt for en del sykdommer og skader, mange skader er en følge av et urbant liv. Robotgressklippere må få stå i ro på kveldstid. Pinnsvin flykter ikke fra disse, men ruller seg sammen og dør eller blir alvorlig kvestet om di havner under. Biler er også til stor fare for små ben som ikke kommer seg over veien fort nok. Hunder kan rekke å gjøre stor skade, og barn må lære seg å respektere disse små. De er ikke fotballer. Pinnsvin kan sette seg fast i bær- og fotballnett. I tillegg er de utsatt for innvollsorm, fluelarver og andre sykdommer.

Pinnsvin er et viltlevende dyr og omfavnes av viltloven. Du har plikt til å hjelpe og din lokale veterinær kan til en viss grad bistå i behandling, og i alle tilfeller der det er nødvendig, avlivning. Pinnsvinhjelpen har mange frivillige som legger til rette for et bedre liv for pinnsvin, og som har bred kompetanse i sykdomsbehandling.

For å hjelpe et pinnsvin som er skadet eller sykt må du ta kontakt med veterinær og/eller Pinnsvinhjelpen. Det er ikke alle vanlige medisiner til hund/katt som kan benyttes på pinnsvin. Velger du å ta et i forvaring gjennom sykdomsbehandling må du være forberedt på at de lever opp til «svinet» i seg. De griser og roter rundt i mat og avføring. De trenger et bol som kan lages av tørt, støvfritt, høy og avispapir. Buret må ha daglig rengjøring, og friskt vann. Store gnagerbur egner seg godt. De er gode klatrere og smygere, så et godt forarbeid vil spare deg for overraskelser. Da disse skapningene er vilt skal de tilbake til naturen så snart de er friske nok.

Pinnsvin skal veie mellom 700-1500 gram. De går drektige i ca 37 dager og føder på våren, litt avhengig av klima og tilgang på mat. De kan komme så sent som i juni nordpå. Finner du et lite pinnsvin som er på størrelse med håndflaten din, og alene, kan du anta at mor er borte for alltid. Da må du hjelpe. Varme, vann og gi most katte-/hundemat, gjerne via sprøyte om nødvendig. Ta kontakt med Pinnsvinhjelpen for ytterligere veiledning. Ikke forlat dyret mens du søker etter hjelp, ball det inn i det du finner tilgjengelig og ta det med inn.

Vi i dyrebeskyttelsen har ikke plass til, eller spesiell kompetanse på pinnsvin, og henvendelser må derfor rettes til Pinnsvinhjelpen. Mer informasjon finner du i linken under.

http://www.pinnsvinhjelpen.no/